Mange kjem med utsagn slik som at ein skulle ha vore liten atte,
då ein hadde sø få bekymringar og alt var enkelt..
Då alt var bra liksom..
Ser tilbake på barnetida si og sei at då hadde eg det godt!!
Men kva skal eg sei da???
Som ikkje kan sjå tilbake og sei at barne tida mi var god.
Marerittet bjøndar i august på bynnelsen av 90 talet
Då bjønda livet på skulen..
Eit liv med MOBBING, både psykisk og fysisk..
Med elevar som dag ut og dag inn som kallar meg feit, stygg, lat, ubrukeleg,
som pirra meg upp te det svartna for meg.. var ingen måte eg klara å få dei te og slutte. det om dei såra meg var bare morro for dei.. og når det svartna for meg så blei eg voldeleg
Einaste eg ynskte meg var at dei skulle slutte og lat meg ver i fred.
Og at dei en sjelden gong ville ha noko med meg og gjer, i staden for å sjå på meg som pesten..
Men det ynskje skulle det bare vise seg at eg barre kunne gløyme..
For lærerane på skulen mobba like mykje som elevane..
Når eg blei sinna var det eg som var feilen til det.. fekk beskjed om å skjerpe meg. blei sendt te rektor
Ingen som reagera på kvifor den jenta blei så sinna at det svartna for ho?? ingen som lura på grunnen til det?? ingen som la merke til at ho ikkje trivdes på skulen?? ingen som la merke til at ho ikkje fekk vera med på leiken??
Heller ingen som reagera då eg bjønda og stikke av/ skulke skulen i 2 klasse!!
Då hadde eg fått nok av at dei vaksne skulle kjefte på meg fy at dei andre va stygge med meg..
måtte stikke av sø eg kunne få vera i fred og gråte.. slik at dei andre ungane ikkje skulle mobbe meg fy det og..
I ein alder av 9 år sat eg og pønska på høssen eg skulle klare og forsvinne for godt eller dø uten at mamma fant ut av det.. for eg ville ikkje gjer mamma lei seg.. for mamma var snill ..
Sa i frå om mobbinga te lererane mange gongur men dei avfeia det med at det bare var uskuldig erting!!
Uskyldig erting som holdt på i 10 år???? de hadde 10 år og reagere på!!!
Når eg kom på ungdomskulen mista eg all respekt for lærerar..
Sa i frå te leraren me hadde at de gjer aldri noko med mobbinga her,
ana enn og kjefte på den som bli mobba og sei det er min feil!!!
Og svaret eg fekk var : at detta stemte ikkje og ein lærar som skremte vettet av meg med å bli fly forbanna og smelle i pulten og setta ned ordenskarakteren min!!
Så det var seiste gong eg nevte noko om mobbing på den skulen!!
Mobbinga viste seg og ved fritids aktivitetar..
der var de enkelte foreldre som meinte at deires ungar var mykje bere enn meg..
og at det gav dei rett til og mobbe meg..
Sia eg ikkje var tynn og sporty!! Det var det viktigaste og ver her uppe!!
Fekk mest høyre like mange stygge komentarar av foreldra til enkelte..
TIL MOBBERANE:
Var det vært det og øydelegge livet mitt??
Var det vært det og øydelegge sjølvfølelsen min
Var det vært det og vera med og gjer meg suicidal??
Var det vært det og gjera slik at eg skø føle at eg ikkje er vert noko??
Er det vert så mykje meire enn meg??
Er livet dikkøs meire vert enn mitt???
Så hjerteleg takk te dikkøn for at de he vore med på å gjort slik at eg sille ynskje at eg heller var død..
At det kje er vits i prøve ein gong for ingen vi like meg alikavel.
Slik at eg går rundt kvar dag og tenker at eg er ingen ting vert.
For at eg kvar dag hatar meg sjølv så inderleg fy at eg er så stygg som de sa!!!
Sø takk kjere mobberar for at de har ødelagt livet mitt!!
De har gjort så store skader som ingen veit om nokon gong vil legas!!!
EIT LIV SOM MOBBEOFFER ER EIT REINT HELVETE!!
DET FORTSETT LENGE ETTER EIN ER FERDIG PÅ SKULEN!!!
Strikkepinneetui
-
Eg fekk ein forespørsel om eg kunne sy eit strikkepinneetui, ho hadde sett
denne så ho ville ha noko i likheten.
Eg har aldri sydd eit strikkepinneetui (ute...
8 timer siden




























